En rapport fra Nofir viser at det lønner seg mer enn antatt å materialgjenvinne kassert fiskeri- og oppdrettsredskap. Samtidig viser rapporten nedslående resultater for energigjenvinning. 

– Dette er nok tall som kommer til å overraske mange, sier Øistein Aleksandersen, daglig leder i Nofir.

Selskapets nye LCA (Life Cycle Assessement) har gjennomgått klimaaspektet ved deres prosess for innsamling og gjenvinning av fiskeri- og oppdrettsredskap – fra det tas imot ved sjøen til det er gjenvunnet.

Rapporten kom blant annet fram til at hvert kilo redskap gjenvunnet bidrar til reduksjoner i klimagassutslipp på 5,6 kg CO2-ekvivalenter, noe som er 55% bedre enn tidligere antatt.

– Det er jo veldig positivt, særlig for de aktørene som har bidratt mye til gjenvinning – og som nå kan se – svart på hvitt – at dette bidraget betyr enda mer enn hva man har trodd tidligere, sier Nofir-sjefen, og føyer til:

– For å sette det i perspektiv, dersom det gjenvinnes 6000 tonn redskap årlig vil det innebære en klimagassbesparelse tilsvarende nesten 6 flygninger daglig, året rundt på strekningen Oslo-London, sier Nofir-sjefen.

Materialgjenvinning bedre, og energigjenvinning dårligere, enn man har trodd

Gjennomgangen belyser en rekke positive sider av gjenvinningsarbeidet som gjøres i fiskeri- og oppdrettsnæringa.

Samtidig så belyser rapporten også at energigjenvinning faktisk har en del større nedside målt mot materialgjenvinning enn hva man har trodd.

– Forhåpentligvis kan det være med å sette i gang en enda større innsats for valg av materialer som lar seg gjenvinne til noe nytt. Det er nødvendig all den tid mange materialtyper ikke har noe annet alternativ enn energigjenvinning i dag, sier han – og viser til praksisen ved å sende redskap som ikke lar seg omgjøre til noe nytt til forbrenning.

– Vil nok overraske mange

Rapporten, som er gjennomført av italienske Life Cycle Engineering, belyser også noen fakta som Aleksandersen ikke selv er overrasket over, men som han tror vil overraske andre.

– Transportetappen står for en svimlende liten andel av de totale utslippene forbundet med det å gjenvinne. Mange tror for eksempel at det vil være bedre å sende redskap til forbrenning lokalt, heller enn å sende det til å bli om til nye produkter i utlandet – og det understreker denne rapporten at er langt fra virkeligheten.

Ifølge gjennomgangen står transportleddet fra Norge til Nofirs fabrikk for 4% av de totale utslippene forbundet med innsamlings,- og gjenvinningsprosessen.

– Det har på sett og vis også en overføringsverdi til fiskeri- og oppdrettsnæringa som helhet. De siste årene har vi ofte hørt at man bør «tenke globalt og handle lokalt», men uttrykket bør heller være «tenke globalt og handle optimalt» med hensyn til miljø og klima, sier Aleksandersen og fortsetter:

– Ja – grønnere transportruter er viktig – men det er ikke først og fremst her utslippene er størst.

Tror på økt gjenvinning

Han tror de ferske tallene kan bidra til at flere velger å satse på gjenvinning av sine redskap, og sier at det passer bra inn i dagens situasjon hvor det gjenvinnes mer fiskeri- og oppdrettsredskap enn noensinne før.

– Vi ligger an til et rekordår. Det siste kvartalet har vært vårt desidert sterkeste noen gang, med rekordmengder også nå i april. Da er det ekstra fint å få tallfestet at denne innsatsen også har mye å si i et klimaperspektiv, avslutter han.

Ifølge daglig leder Øistein Aleksandersen har det siden starten vært viktig å kunne dokumentere effekten gjenvinningsarbeidet har.

– Det har vært svært nyttig for oss tidligere å kunne dokumentere den faktiske effekten gjenvinning har, og det er positivt at vi nå kan vise til en enda større oppside ved materialgjenvinning enn tidligere, sier han.