Gjenvinningen av blått avfall påvirkes av nye eksportregler. Bodøselskap frykter store kostnadsøkninger og økt byråkrati.

Nofir fra Bodø er et av verdens største selskap på innsamling av fiskeri- og oppdrettsredskap. Siden 2011 har de samlet inn godt over 70 000 tonn blått avfall, som i all hovedsak håndteres utenfor Norge.

Det vil bli vanskeligere med nye EU-regler.

– Intensjonen er god, men utførelsen kan virke mot sin hensikt, sier daglig leder i Nofir, Øistein Aleksandersen.

Krevende

Eksport og behandling av avfall på tvers av landegrensene har blitt strammet betraktelig inn i EU de siste ti årene, blant annet med nye eksportregler for farlig avfall i 2018 – og nå senest med den såkalte grensekryssforordningen.

Den skal implementeres i norsk lov i løpet av det neste halvåret, med noen virkninger først fra og med 2025 og 2026.

Daglig leder i Nofir mener timingen er utfordrende.

– Vi har aldri hatt mer arbeid å gjøre enn nå, og dette vil bli krevende å håndtere både administrativt og kostnadsmessig. Det kommer på toppen av en ekstrem opptakt i gjenvinningen av avfall, noe som har vært ønsket fra de ulike plastforbrukende bransjene, og bestilt av politikerne selv, sier Aleksandersen.

Med de nye regelendringene i norsk lov vil de måtte gå fra 20 til 150 eksporttillatelser for avfall som i hovedsak gjenvinnes igjennom samarbeidspartnere i Italia, Slovenia og Danmark.

Selv har de allerede fått inn en dedikert ressurs til å bistå i arbeidet seksdoblingen i antall søknader resulterer i.

Frykter stor nedside

Selskapet Aleksandersen leder har meldt om rekordår etter rekordår for gjenvinningen av avfall fra fiskeri- og oppdrettsbransjen. De har også vært igjennom flere runder med regelendringer, blant annet i 2018, 2019 og 2021, og er derfor godt rustet.

– Det er verre for mindre aktører enn oss, som kanskje ikke har samme muligheten til å få inn nye ressurser eller håndtere en såpass mye større arbeidsbunke. Det kan igjen få negative miljøkonsekvenser ved at aktører tar snarveier eller ikke klarer å levere på alt de skal, noe vi har sett eksempler på tidligere, sier Nofir-sjefen.

Under en presentasjon av den nye grensekryssforordningen i Oslo i september viste Norsk Gjenvinning til utgifter i form av 2,5 millioner mer i gebyrer årlig, doblet bemanning internt på søknadsprosesser alene og 100 til 110 notifikasjoner ekstra per år.

Aleksandersen frykter at det i verste fall vil bli så dyrt å gjenvinne at avfallsbesittere mister troen på systemet, og at man ser en tilbakegang i arbeidet med sirkulære løsninger og gjenvinning.

• De blå næringene, som vi opererer i, har gjort kvantesprang de siste årene og ligger godt i rute til å bli suverent mest sirkulær blant de store plastforbrukende næringene i Norge. Vår frykt er at man mister interessen av å satse på eksempelvis materialgjenvinning dersom kostnadene igjennom verdikjeden blir for høye, sier han og legger til:
• Det må vi for all del unngå, og vi håper myndighetene fremover vil arbeide tettere med europeiske myndigheter for å sørge for at de store og seriøse aktørene ikke får stadig fordyrende krav lagt på toppen av en allerede lang liste.