Aquafil har fått patent på gjenvinning av kobber fra oppdrettsnøter. Det er gode nyheter for norsk oppdrettsnæring.

Nofir er deleid av det italienske storselskapet Aquafil Group og forteller at man i dag kan materialgjenvinne mer enn noen gang før.

– En stor seier

– At selv kobberet fra oppdrettsnøter nå kan gjenvinnes er en stor seier både i et bærekrafts og et business-perspektiv. Kobberet får et nytt liv i mange ulike næringer som behøver det, sier Øistein Aleksandersen, daglig leder i Nofir, og legger til:

– I tillegg kan også oppdrettsnæringa – fra notbøter til servicearbeider og oppdretter – sove trygt om natten vel vitende om at redskapet de lager, behandler og bruker får minst mulig miljøpåvirkning ved livets slutt. Ikke minst er kobber svært ettertraktet i dagens marked og råvaresituasjonen. Det er med andre store ringvirkninger av det å gjenvinne.

Ifølge ham har kobberimpregnering av nøter vært en utfordring lenge.

– Nylonnøter er en kjempebra ressurs, men nye EU-regler førte i 2018 til store vanskeligheter for oss som gjenvinner denne typen nøter, sier Aleksandersen, og viser til at oppdrettsnøter med kobberimpregnering ble regnet som farlig avfall.

– Det tok tid å tilpasse seg byråkratiet. Men vi samler nå inn for fullt, og er glade for at både nylonet og kobberet kan gjenvinnes, sier han.

Stadig mer lar seg gjenvinne

Aleksandersen viser til deres egen og samarbeidspartnernes utvikling de siste årene, hvor mengden materialgjenvinning har gått betraktelig opp. Det vil si at enda mer blir gjenvunnet til nye produkter.

– Det utvilsomt beste i et livsløpsperspektiv, sett bort fra direkte gjenbruk, er at kassert redskap kan gjenvinnes til noe nytt. For oppdrettsnøter av nylon er gjenvinningsgraden veldig høy, og lite trenger å gå til forbrenning.

Ifølge den internasjonale patenten Aquafil har skaffet seg kan kobberet brukes både i sin elementære form, eller som et tillegg i ulike kjemiske prosesser. Det betyr at det kan brukes i alt fra industri til jordbruk.

Aquafil Group er et multinasjonalt selskap med hovedkvarter i Italia. Selskapet er ledende på produksjon av nylon type 6 for blant annet tepper, klær og nye typer plastikk – og sier satsningen er en del av en målsetning om å være verdensledende på sirkulærøknomi og grønn omstilling.

Per i dag er anslaget deres at man kan vaske og hente ut nærmere 250-300 tonn kobber fra oppdrettsnøter årlig. Disse kommer i all hovedsak fra Norge og Nofir.

Andrej Lubej, administrerende direktør i det slovenske selskapet Cinkarna Celje er en av hovedkjøperne av det gjenvunnede kobberet. Han forteller engasjert om de ulike bruksområdene for kobberet.

– Ett av hovedbruksområdene til dette kobberet vil være å forhindre sykdomsutvikling på alle typer avlinger, for eksempel vindruer, epler, pærer eller andre frukter, så vel som til tomatplanter, poteter og alle typer korn. I dag er det bare kobber og sulfur som kan lovlig brukes som organiske, soppdrepende midler til planter. I tillegg kan kobbert brukes til en rekke industriformål, blant annet til å produsere sveisekabler.

Feilinformasjon om gjenvinningsmuligheter

Aleksandersen håper også at nyvinningen vil bidra til mer gjenvinning av oppdrettsnøter generelt. Han har tidligere varslet om at feilinformasjon om hva som kan gjenvinnes og ikke er en betydelig flaskehals for mer gjenvinning.

– Det er fortsatt overraskende mange som tror at nøter med kobberimpregnering ikke kan gjenvinnes. Det stemmer ikke. Den samme misforståelsen gjaldt lenge også tau fra oppdretterne. Etter at vi gikk ut og ba klart og tydelig om å få mer av denne typen materiale, så vi at vi fikk en betydelig økning fra 2020 til 2021.

Han mener at man i de kommende årene vil se at enda flere gjenvinningsløsninger vil komme fram på bakgrunn av det økte fokuset på sirkularitet og bærekraft, og ikke minst rapporteringskrav som bedriftene i næringa selv står ovenfor.

– Hele samfunnet er blitt langt mer miljøbevisst, og det har blitt gjort kvantesprang på dette feltet i oppdrettsnæringa også. Det er veldig bra for alle parter, og det er også grunnen til at man bruker så mye tid og ressurser på å utvikle løsninger som denne, sier Aleksandersen, og legger til:

– Selv synes jeg det er veldig gøy å tenke på at kobber som tidligere har impregnert ei not i Steigen eller Kristiansund kan hentes ut og brukes til vindyrking i Slovenia, når vi slet med å i det hele tatt finne gjenvinningsløsninger for nøter for bare et tiår eller to siden.