Handelens Miljøfond og Nofir tror de blå næringene bør forberede seg på en større systemendring i innsamling, behandling og gjenvinning av plastavfall. De er i dag bare 35% sirkulære – samtidig viser tallene at næringene er på langt bedre vei enn andre.

– Per nå er vi på en kurs hvor avfallsmengdene innenfor det norske systemet for plast med lang levetid kommer til å mer enn doble seg innen 2040, sier daglig leder i Handelens Miljøfond, Cecilie Lind og viser til deres rapport «Veien til sirkulær plast», lansert før sommeren.

Samtidig ser de flere måter plastforbruket vil bli presset ned på. Blant annet igjennom lovgivning nasjonalt og internasjonalt – noe gjenvinningsselskapet Nofir mener næringene bør forberede seg på allerede nå.

Fem sektorer står for nær halvparten av plastforbruket

Rapporten tok for seg de fem ulike sektorene som samlet står for rundt 46% av den årlige plastetterspørselen i Norge: bygg og anlegg, tekstilindustrien, elektronikk, bilindustrien og fiskeri og akvakultur.

– Samtidig står de bare for 25% av alt registrert avfall. Det tyder på at det er langt mer som kan komme inn i plastøkonomien igjen, og rapporten konkluderer med at man kan oppnå en sirkularitet på nærmere 77% på sikt, sier Lind.

Både fiskeri- og oppdrettsnæringen bruker store mengder plast, så mye som 45% for førstnevnte og 73% for sistnevnte.

Rapporten kom også fram til at 66% av plastavfallet enten brennes, deponeres eller havner i naturen – med bare 33% som materialgjenvinnes.

Flere lyspunkt for næringene

Samtidig kom rapporten fram til at fiskeri og akvakultur kan øke sirkulariteten sin fra dagens 35% – til hele 81% – og at sektoren ligger lengst framme av de fem mest plastforbrukende sektorene.

– Det er også en del lyspunkter, som at mye repareres, og at materialgjenvinningsgraden har vært stigende, sier Handelens Miljøfond-sjefen, og legger til at de fleste bedriftene i fiskeri- og oppdrettsnæringa er svært bevisste på plastforurensing og har innført ulike praksiser for å håndtere problemet.

Rapporten deres trekker fram flere anbefalinger for de ulike aktørene, deriblant:

• Retningslinjer for produsentansvar, i tett samarbeid med de viktigste aktørene i næringene
• Sirkulære strategier for oppdrettsanlegg, herunder ombruk og økt monitorering av plastavtrykket
• Fokus på utstyrsdesign og innovasjon, samt retningslinjer for bruk, slitasje og mulige retur- og gjenbruksordninger

Én ting er de trygge på: det vil komme flere krav for å øke sirkulariteten i næringene.

– Vi vet også at det kommer en rettslig forpliktende, global plastavtale som skal ferdigforhandles i løpet av 2024. Der vil det komme tiltak for å redusere bruken av ny plast, øke sirkulariteten av eksisterende plastprodukter samt tiltak for å stoppe plastforsøpling. Dette vil garantert påvirke fiskeri- og akvakultursektoren også.

Produsentansvarsordning på vei

Miljødirektoratet varslet for snart ett år siden at man nå skulle se på en produsentansvarsordning for fiskeri, akvakultur og fritidsfiske.

Produsentansvar innebærer at kostnaden for avfallshåndtering inkluderes i prisen på produktet. Dette er i samsvar med prinsippet om forurenser skal betale. Øistein Aleksandersen, daglig leder i Nofir, sa den gang til iLaks at han mente forslaget ville bidra til mer materialgjenvinning, og økt sirkularitet på sikt.

– Vi mener fortsatt at det vil være et viktig bidrag til mer materialgjenvinning dersom det i stadig større grad lønner seg å lage produkter som også er enklere å gjenvinne down the line.

Aleksandersen sier overgangen til en mer sirkulær fiskeri- og oppdrettsnæring vil koste, men at historien allerede viser at det lar seg gjøre både praktisk og økonomisk.

– For eksempel ser vi at materialgjenvinningsgraden på oppdrettsnøter har økt til hele 80% – og da snakker vi fra et perspektiv hvor det meste tidligere havnet på deponi eller ble energigjenvunnet. Det bør gjøre næringene optimistiske på at vi kan få dette til, selv om det kan bli krevende i en overgangsfase, sier han, og legger til:

– I en tid hvor prisene på blant annet transport har skutt i været og råvareprisen på en del plasttyper er på vei ned blir det desto viktigere at det lønner seg å velge bærekraftige plasttyper, for eksempel gjenvunnet fra fiskeri- og oppdrettsnæringen. Det vil sannsynligvis bli mer lønnsomt med årene, når man ser en del av kravene som kommer.